FRA KATALOGEN: Genmodifisert bomull

I katalogen for høsten og vinteren kan du lese om betenkelig utvikling for genmodifisert bomull de seneste årene. Nedenfor gjengir vi teksten, utdyper den og tar med linker til referansene. Først noen aktuelle fakta om konvensjonell bomullsdyrking:

Se katalogen.

Motens skygger

Flere enn 400 000 barn jobber med å kryssbestøve Bt-bomull i India. (OECD, refereranse i tidligere artikkel hos oss).

Mangfoldige tusen mennesker dør hvert år av forgiftning fra sprøytemidler i landbruket. (FN). Se også: Childhood pesticide poisoning.

70-80% av barn som vokser opp rundt bomullsplantasjer, lider av problemer med sentralnervesystemet. (Greenpeace, doc-fil). Se utdrag hos pan-uk.org.

Økologisk bomullsproduksjon er ren og bærekraftig. Barnearbeid blir ikke brukt. Les mer: Økologi- og miljømerker

Plantevern i cellene

Bare sju år etter den første introduksjonen av genmodifisert bomull, har 80% av bomullsmarkene i India blitt sådd med frø som har Bt-arvestoff. (usda.gov). I USA er 90% av bomullsavlingene nå genmodifisert. (nytimes.com). Kina har tilsvarende nivå med 87% i 2007. (marketresearch.com). USA, Kina og India er de største bomullslandene med til sammen 67% av verdensproduksjonen.

En stor andel av den amerikanske bomullen tar veien om syfabrikker i Kina før den kommer til de vestlige butikkene. (Rivoli: The Travels of a T-Shirt in the Global Economy). Det er ingen restriksjoner på omsetting av klær og sengetøy av genmodifisert bomull i Norge.

Sertifisert økologisk bomull er garantert GMO-fri. Les mer: Økologi- og miljømerker

Arvestoff fra bakterier

GMO-bomull har fått tilført gen fra Bt-bakterien slik at plantene danner giftproteiner som skal drepe insekter, inne i hver eneste celle. For at produsentene skal kunne skille ut celler der genene virkelig har blitt endret, tilfører man også gener for antibiotikaresistens. Celler der genmodifiseringen er vellykket, vil da ikke reagere på antibiotika. I tillegg til eller istedenfor Bt-gener, er det meste av den amerikanske bomullen gen-endret for å tåle nye sprøytemidler som dreper alle andre planter. (responsibletechnology.org).

Fordelen med GMO-bomull er stor økning i avlingene. (mydigitalfc.com). En av ulempene er forekomst av allergi, eksem og pustevansker hos bønder og arbeidere i kontakt med Bt-bomull. (Heinemann: Hope not Hype).

Kona til en indisk bomullsfarmer sa i desember i fjor til BBC: "Jeg er allergisk mot Bt-bomull, et problem jeg aldri hadde med tidligere varianter. Jeg får hoste og tett nese i tillegg til pusteproblemer." (BBC: Indian GM crops battle heats up).

Vår artikkel fra 2006, Gmo-bomull kan forårsake allergi, viser også at barn som arbeider med innhøsting av Bt-bomull får allergiske reaksjoner.

Det er manglende kontroll med og lovgivning for grenseverdier av giftige proteiner i GMO-planter. (Watson: Pesticide, veterinary...). Denne boka viser dessuten at det er stor variasjon i mengden av giftige proteiner i de genmodifiserte sortene og i samme GM-sort dyrket på forskjellige steder.

Manglende offentlig kontroll i USA ble omtalt i en artikkel i New York Times i høst. USA, som har ligget i front med innføring av GMO, er et av de få industrialiserte landene uten lovgivning på dette området. GMO-bransjen har overbevist myndighetene om at det ikke er prinsipiell forskjell på teknisk genmodifisering og naturlig, selektivt utvalg. To amerikanske domstoler fastslo i år en kjennelse om at genmodifiserte og tradisjonelle varianter må håndteres forskjellig, og de kritiserte myndighetenes tidligere saksbehandling og vedtak.

Forskning om effekt på barn og allergikere, er mangelfull. EPA (det amerikanske miljøverndepartementet) støtter nå for første gang et forskningsprosjekt om allergi mot GMO-mat.

I USA er det naturlig nok mest fokus på genmodifisert mat. For oss i Norge er det genmodifiserte substanser i form av tekstilfibre som er relevant. Argumentene mot genmodifiserte fibre er de samme som mot matvarer. Vi har klær og sengetøy inntil kroppen hele døgnet, vi puster inn støvpartikler fra tekstiler, og babyer sutter ofte på tøyet. I tillegg kommer redusert hudbarriere ved eventuell sår hud.

Arvestoff fra bakterier i fibrene unngår du helt med økologisk bomull.

(Oppdatert 09.11.2009. Opprinnelig skrevet 09.11.2009)