BOK: Bomull fra USA

Dersom man handler billige profileringsklær, er sannsynligheten stor for at bomullen er amerikansk og at plaggene er sydd i Kina, skriver Pietra Rivoli i boka "The Travels of a T-Shirt in the Global Economy". Årsaken er den enorme subsidieringen av amerikansk landbruk.

Pietra Rivoli skriver: De amerikanske bomullsfarmerne har fremdeles en komparativ fordel [sammenlignbar konkurransefordel] etter 200 års historie. Deres dominans viser seg på enhver statistikk. Sjelden siden starten i 1792 har USA falt lenger bak en andreplassen i verden for produksjon og eksport av bomull. De besitter topplassering for avlinger, teknologi, inntekter og arealstørrelse [til tross for at kvaliteten på ordinær amerikansk bomull er lavere (kortere fiberlengde) enn i mange andre land].

Hvordan?
De amerikanske bomullsfarmerne har lenge hatt stor politisk innflytelse, men det virker som den har økt de siste årene til tross for synkende antall bønder. De texanske bomullsfarmerne har en trofast forbundsfelle i George W. Bush. I alle fall én observatør er overbevist om at den komparative fordelen til amerikanske bomullsbønder hovedsakelig ligger i deres dyktighet til å få støtte fra sine venner i de øverste kontorene.

Etter dyrkingsareal er subsidiene for amerikanske bomullsfarmere fem til ti ganger så høye som for mais, sojabønner og hvete. Også etter avlingsverdi er subsidier for bomull fremdeles tre til seks ganger så høye som for soja og hvete. Selv med den opprinnelige rause standarden på USA's landbrukspolitikk, ble bomullsavlinger enda mer begunstiget etter landbruksloven fra 2002.

Med "Farm Bill" fra 2002 er hver farmer tilkjent en direkte betaling på 6,6 cent for hvert pund bomull (ca ½ kg). I tillegg er farmerne med "Commodity Loan-Program" garantert en avsetningskredit som er fastsatt til 52 cent pr. pund. Til slutt får farmerne også utbetalt antisyklisk godtgjørelse som trer i kraft i når inntekten fra direktebetaling pluss avsetningskredit (eller markedsprisen hvis den er høyere) underskrider målprisen på 72,52 cent per pund. Alt i alt garanterer landbruksloven fra 2002 at bomullsfarmerne får en minimumsinntekt på 72,24 cent pr. pund bomull. Den gjennomsnittlige verdensprisen for bomull lå i 2004 på ca 34 cent per pund. Det betyr ikke noe annet enn at amerikanske bomullsfarmere fikk nærmere det dobbelte av verdensprisen for sin bomull.

Landbrukssubsidiene i USA – og spesielt landbruksloven fra 2002 – framstår naturligvis for bomullsbøndene i de fattigste landene i verden som en dårlig vits. For dem er summene så store at de mister enhver betydning. I Vest-Afrika er bomull en viktig inntektskilde, og den utgjør mer enn firedel av samlet eksportvolum i elleve land. Selv om de med hensyn til teknologi, produktivitet og avlinger ligger titalls år etter USA, kan de vestafrikanske bomullsarbeiderne med lave lønnskostnader eller til og med kostnadsfritt familiearbeid produsere bomull til en mye lavere pris enn farmerne i Texas.

Selv når det er mange flere mennesker i Vestafrika som dyrker bomull – 18 millioner mot 25.000 i USA – gjør rausheten til den amerikanske regjeringen at USA's dominans er mer eller mindre garantert. Saken er at de amerikanske bomullssubsidiene i år 2000 var ca fire milliarder dollar [ca 23 milliarder kr]. Det er høyere enn samlet brutto nasjonalprodukt til noen av de fattigste bomullsproduserende landene i verden. Forøvrig er det også høyere enn USA's bistandsbudsjettet for hele Afrika. Amerikanske landbrukssubsidier er – kanskje sammenlignbart med den amerikanske arméen – en makt som små land ikke kan motsette seg.

Hovedhensikten med regjeringssubsidiene er å øke tilbudet (produksjonen) av amerikansk bomull og gjennom det redusere verdensmarkedsprisen. Synkende bomullspriser gjør at inntektene til bomullsfarmere utenfor Amerika krymper. Nesten alle undersøkelser på dette området har kommet til den erkjennelsen at de amerikanske subsidiene har innflytelse på verdensmarkedsprisen av bomull, og at ved bortfall av subsidiene vil markedsprisen for bomull stige med mellom 3 og 15 prosent. Fjerning av subsidiene ville svekke den amerikanske bomullseksporten til fordel for produsenter i andre land.

Sommeren 2004 ble landbrukssubsidier generelt og subsidiene for bomull spesielt inkludert i forhandlinger i WTO. [Det er nå brudd i disse forhandlingene].

Teksten ovenfor er utdrag fra den tyske utgaven av "The Travels of a T-Shirt in the Global Economy", "Reisebericht eines T-shirts, Ein Alltagsprodukt erklärt die Weltwirtschaft" av Pietra Rivoli. (Hun er professor i økonomi ved Georgetown-universitetet i Washington DC).

* Les om boka på amazon.com

* Se også serien The World in a T-Shirt hos npr.org.

****

Tidligere relatert nyhet: MEDIA: Brudd i WTO. Bra eller uheldig?

****

Noe subsidiering av vestlig landbruk er sannsynligvis nødvendige på grunn av høye levekostnader og utfordrende klima. Bomullssubsidiene i USA er derimot nå så høye at de ødelegger markedet for fattige bønder i sør.

Økologiske bomullsprosjekter oppveier urettferdighet fra subsidier ved å gi bøndene høyere pris for den økologiske bomullen. Bøndene mottar også delvis forskuddsbetaling slik at de kan unngå lån i produksjonsperioden.

Når du handler økologiske bomullsplagg fra Cotton Child, støtter du økologiske prosjekter i sør, og du får sunne, myke og komfortable plagg.

Velkommen til å bestille raskt og enkelt her på web.

Les mer om økologisk produksjon

(Oppdatert 28.08.2007. Opprinnelig skrevet 22.08.2007)