AKTUELT: Små hender i storkapitalens grep

Bare en uke etter at Times Of India 28. august i år skrev om at barn døde på Bt-bomullsmarker i Gujat, har fem nye dødsfall blitt rapportert fra det samme området. Alle de døde var blitt sendt fra Udaipur-Dungarpur-Banswara region i Rajasthan. De ble fraktet til Bt-bomullsmarkene i Gujarat’s Banaskantha-distrikt der krysspollineringssesongen begynte i slutten av juli.

Selv etter så mange dødsfall, har lokalmyndighetene unnlatt å sjekke migrasjonen med barna (som ofte er en form for handel), og de har ikke satt igang tiltak mot mellommennene. Politirapportene inneholder ikke noe om at barna arbeidet på Bt-bomullsfarmer.
(Utdrag fra: 5 more die in Guj Bt cotton field hos indiatimes.com.
Se også: Life's cheap in the Bt cotton fields of Gujarat).

Fanget i et sørgelig garn

Som den eldste av tre søskenbarn, reiste Pyary på 14 til Gujarat 26. juli for å arbeide med krysspollinering for femte år på rad. Faren hennes, Kamji Karadi, arbeider deltid og tjener ikke nok til å fø familien, og arbeidsbyrden falt raskt på Pyari. I år returnerte hun derimot tidlig uten å ha tjent noen ting. Hun hadde høy feber og voldsomme magesmerter, svak stemme og ingen matlyst. To dager seinere, den 14. august, mistet hun stemmen fullstendig, tok ikke til seg væske og døde seinere om kvelden.

Neeruva kom også hjem igjen uten penger på samme måte som hun gjorde i fjor. Hun hadde også feber og magesmerter da hun kom hjem, men har vært heldigere enn søskenbarnet Pyary og har overlevd.

På Bt-bomullsmarkene langt hjemmefra besto en typisk dag for de unge jentene av 10-12 timers arbeid i to skift. De begynte klokka fem om morgenen med å plukke han-blomster, tørke dem i sola og deretter bestøve hun-blomstene manuelt. For dette slitsomme arbeidet skulle de få litt mer enn halvparten av det som er lovbestemt som minimumslønn i India. De bodde i skur på 3x4 meter midt på farmen der de sov på gulvet. Skuret delte de med gutter, og de måtte lage mat og vaske seg utendørs.
(Utdrag fra: Caught In A Sorrowful Yarn hos tehelka.com).

Tvunget til å bruke barn

En frøfarmer forsvarer den fortsatte og økende bruken av barn: "Krysspollinering i frøproduksjon er veldig arbeidsintensiv, og det er behov for et stort antall arbeidere. Dette er også et vanskelig arbeid som må utføres nøyaktig og forsiktig. Vi foretrekker unge jenter på grunn av at deres små fingre kan gjøre dette bedre enn voksne. De arbeider også mer intenst enn voksne. Vi kan lett kontrollere dem. De hører på oss og gjør det vi ber dem om."

"Det viktigste er lønnskostnadene. Nær halvparten av våre utgifter går til arbeiderne. Lønnen for barna er langt lavere enn for voksne. Med den prisen vi får for frøene fra frøselskapene, har vi ikke råd til å betale høyere lønn til arbeiderne."
(Utdrag fra: Child slavery thriving in Indian cotton industry).

Mer enn 400 000 barn i arbeid

Tall for barn i arbeid i frøsektoren fra flere stater i India indikerer klart at trenden for barnearbeid er økende. Mer enn 400.000 barn under 18 år arbeider nå i bomullsfrøsektoren. Over halvparten er yngre enn 14 år.
(Utdrag fra: Child Bondage Continues in Indian Cotton Supply Chain).

Krysspollinerer for hybrider

Bruk av hybride bomullsvarianter er et Asia-fenomen. Rundt 80% av det totale bomullsarealet i India er dekket av hybridvarianter. Etter introduksjonen av Bt-bomull i 2002, har alle de viktige frøselskapene i India konvertert deres hybrider til Bt-bomull.

Private frøselskaper, både multinasjonale og indiske, står for 90% av den totale frøproduksjonen. De utfører produksjonen ved kontraktsdyrking. Frøselskapene er avhengige av lokale bønder for dyrkingen. De kjøper tilbake frøene via mellommenn.

Selv om frøselskapene ikke er direkte involvert i produksjonsprosessen, har de stor kontroll ved å levere de opprinnelige frøene, gi forskuddsbetaling, sette priser og definere kvalitetskontroll.

Utnyttelse av barn på bomullsfrøfarmer er knyttet til mektige markedskrefter. Mange store nasjonale og multinasjonale frøselskaper, som produserer og markedsfører frøene, er involvert i å opprettholde problemet med barnearbeid. Lav pris til frøfarmerne er en medvirkende faktor for den omfattende bruken av barn. Selv om frøselskapene selv har store driftsmarginer, ser de ikke ut til å ta hensyn til kultiveringskostnadene. Med dagens priser har ikke frøbøndene råd til å betale bedre lønninger. Dermed kan de ikke ansette voksne arbeidere i tilstrekkelig antall. Dette betyr dog ikke at dersom kjøpsprisene blir økt, vil problemet automatisk blir løst.
(Utdrag fra: Child Labour in Indian Cotton Supply Chain (With Special Focus on Hybrid Cottonseed Production) hos organicexchange.org).

Bt-bomull dominerer nå fullstendig

Mens de ignorerte advarsler fra miljøforkjempere, har indiske bønder byttet til Bt-bomull. Bøndene mener at genetisk modifisert Bt-bomull er en fordel fordi plantene har blitt kultivert til å stå imot larveangrep.

Det er ironisk at de utnyttede barna produserer frø som bruker den mest avanserte teknologien som finnes og som eies av multinasjonale selskaper med store overskudd. Selv om frøfarmene er eid av lokale bønder, er frøene eid av de store frøselskapene. De har eksklusive rettigheter.

Bt-bomull, som er den første genetisk modifiserte bomullen, ble brakt inn etter intens lobbyvirksomhet fra det gigantiske, amerikanske selskapet M... . I 2002 ga regjeringen i India tillatelse til et joint venture mellom M... og et tradisjonelt, indisk frøselskap for å dyrke genmodifiserte frø og selge dem. Senere har den amerikanske frøgiganten gitt sublisenser til 21 indiske selskaper for å krysse inn genmodifiserte frø og selge disse. Det amerikanske frøselskapet M... får store royalty-inntekter fra dette.

Bt-frø er terminator-frø. Det betyr at bomullsfiberbøndene ikke kan bruke noe av deres avling neste sesong. De er avhengige av at frøselskapene selger dem nye frø hvert år.
(Utdrag fra: The hi-tech seeds of child labour).

Norsk storkapital er involvert

Ved inngangen til 2008 eide Pensjonsfondet aksjer for 1,4 milliarder kroner i M... . Deres aksjekurs har fulgt en stadig brattere oppadstigende kurve de siste fem årene. Årsak: Den sterke prisveksten på landbruksvarer. Bare det siste året er kursen mer enn doblet. Goldman og Sachs oppgraderte aksjen til confident buy etter at de siste inntjeningstallene ble lagt frem i sommer.
(Utdrag fra: Ondskapens aksjer hos morgenbladet.no).

Tidligere har Etikkrådet anbefalt at fondet trekker seg ut også av M..., men fant etter nye vurderinger at Norges Banks aktive eierskap har bidratt til betydelig reduksjon i bruken av barn i produksjonen. Denne erkjennelse har Finansdepartementet nå tatt til følge.

– Aktivt eierskap bærer frukter. Det har skjedd forbedringer. Jeg ønsker at Norges Bank som aktiv eier skal fortsette samarbeidet med M... for å bekjempe grove former for barnearbeid, sa finansminister Kristin Halvorsen (SV) da hun kunngjorde beslutningen.
(Utdrag fra: Pensjonsfondet blir i selskap med barnearbeid hos Dagsavisen).

Knallhardt press fra oljefondet har fått et av verdens største - og mest omstridte - selskaper til å si nei til barnearbeid. - Dette er et stort gjennombrudd i vår innsats mot barnearbeid. Vi tror generelt på en dialog med selskapene, og nå har vi oppnådd konkrete resultater på dette området i løpet av relativt kort tid, sier oljefondsjef Yngve Slyngstad til Dagens Næringsliv. For det er ikke lenge siden man mottok urovekkende meldinger...
(Utdrag fra: - Dette er et stort gjennombrudd hos Dagens Næringsliv).

– Dette er en viktig avtale. Sparepengene våre brukes til å forbedre situasjonen for flere tusen fattige småunger. I tillegg endrer vi atferden til flere multinasjonale selskaper, sier Halvorsen.
(Utdrag fra: Presset fram nei til barnearbeid hos sv.no).

Oljefondsjefen hadde aldri drømt om så mye penger. Slyngstad avslører også at han ikke er enig i fondets praksis der selskaper svartelistes fra fondets investeringsunivers slik det gjøres nå. Denne praksisen er det Finansdepartementet som bestemmer over. - Vi ville helt klart heller ha engasjert oss i selskapene fremfor å ekskludere dem, fordi da har vi mulighet til å påvirke dem, sier han.

Finansdepartementet satte imidlertid for første gang i mars et selskap under observasjon, så Slyngstad taler kanskje likevel ikke for døve ører.
(Utdrag fra: - Det var god timing hos dn.no).

Avtale via bransjeorganisasjonen

Industristandarden er utformet gjennom bransjeorganisasjonen CropLife. Selve industristandarden er å finne på CropLifes hjemmesider. Den inneholder en rekke positive elementer, deriblant en oppfordring til åpen rapportering om trender i selskapenes arbeid med å identifisere risiko for barnearbeid og i arbeidet med å fase ut barnearbeid i sine leverandørkjeder. I tillegg understrekes det at arbeidet med å bekjempe barnearbeid er en langsiktig prosess. Industristandarden har også nedfelt behov for samarbeid mellom ulike parter lokalt og internasjonalt i forbedringsarbeidet. Men den sier ingenting om hvordan dette skal skje i praksis. IEH mener det vil være en styrke for et rent bransjeinitiativ som CropLife å ha representanter for det sivile samfunn representert i besluttende organer.
(Utdrag fra: Frøprodusenter bekjemper barnearbeid hos etiskhandel.no).

Pensjon fra kynisk industri

Jan Husby: «Norsk offisiell politikk og lovverk på GMO-området er tydeligvis ikke styrende for etiske miljø- og helsevurderinger når oljefondet investerer. Vi kan anta at få nordmenn har lyst til å leve sin pensjonstilværelse på midler skaffet til veie via en kynisk, miljø- og helsefarlig industri som den M... representerer, hvor barnearbeid utgjør kun en av mange etiske betenkeligheter.»
(Utdrag fra: Kronikk: ”De gode kapitalistene”).

****

En helt annen produksjonsmetode er mulig. Ved dyrking av økologisk bomull blir verken genmodifiserte vekster eller giftige kjemikalier benyttet. Bomull får bedre styrke enn den konvensjonelle, og avlingene behøver ikke bli mindre. Etter god opplæring i økologiske metoder kan avlinger bli større enn konvensjonelt i utviklingsland. Økologiske bønder er dessuten ikke avhengige av frøselskaper. Ingen nekter dem å så deler av egne avlinger.

Ved framstilling av økologiske bomullsprodukter er det ingen barn i arbeid. Bøndene får betydelig mer for bomullen enn på det konvensjonelle markedet (fra 30% mer).

Les mer om økologisk bomull.

(Oppdatert 21.09.2009. Opprinnelig skrevet 21.09.2009)