AKTUELT: Grenser for vekst

Tidligere i år ga FN ut en rapport om at uttak av naturressurser har tredoblet seg de siste femti årene. Dersom trenden fortsetter, vil vi kunne se ressursbruken vokse med 60 prosent fra 2020-nivåer innen 2060. I dette innlegget ser på utfordringer med den prosentvise veksten og grenser for vekst.

FN skriver at økende ressursbruk er den viktigst driveren bak den triple, planetariske krisen verden står ovenfor: klimaendringer, naturforringelse og forurensing. Og bakgrunnen for økt ressursbruk er urbanisering og industrialisering over hele verden samtidig som den globale middelklassen utvides. Høyinntektsland bruker dog seks ganger mer materialer per innbygger enn lavinntektsland.

Materialressurser inkluderer fossile brensler, mineraler, ikke-metalliske mineraler og biomasse. Bomull (og selvsagt mat) inngår i kategorien biomasse.

Mens materialbruken har økt mer enn tre ganger de siste 50 årene, fortsetter den å vokse i gjennomsnitt over 2,3 prosent per år. Hvert år øker dermed materialbruken 2,3 prosent mer enn fjorårets tall.

Når vi står ovenfor prosentvis økning, er veksten i virkelig volum til å begynne med moderat og håndterbar. Etter hvert blir derimot grunnlaget for prosentberegningen større, og økning målt i virkelig volum blir enorm. Vi får en eksponentiell kurve som går rett opp. Økningen kan bli uhåndterbar.

Innen fagfeltet systemdynamikk blir prosentvise, akselererende endringer i en variabel kalt systemer med forsterkende løkker.

 

Prosentvis vekst vil derimot alltid ha en eller flere begrensende faktorer. I forbindelse med materialressurser kan etterspørselen flate ut.

Når det er vekst, også dramatisk vekst, som flater ut, indikerer det et system med «grenser for vekst». Verdiene for variabelen beveger seg da mot et måltall satt av mennesker eller innbakt i systemet, og systemet blir kalt en balanserende løkke der noe bremser eller stopper økningen.

 

Mer problematisk vil situasjonen bli dersom ikke-fornybare ressurser blir uttømt. Da vil kurven før eller siden kollapse. Tidligere vekst kan bli erstattet av dramatisk nedgang. Prisøkning vil antagelig være et tidlig tegn på mangel på råvarer.

Når vekst blir vanskeligere og mer kostbar fordi ressurser er brukt opp eller blir mer komplekse å framskaffe, kan veksten bli erstattet av dramatisk fall.

 

En annen problematisk situasjon er dersom miljøet blir forringet av overutnyttelse eller ødelagt av forurensing. Dersom skaden ikke er permanent, vil naturen kunne komme tilbake til opprinnelig tilstand etter mange år. Veksten vil da kunne komme tilbake etter nedgangen. Et eksempel i veldig liten skala er når for mange husdyr blir sluppet inn på et beiteland. De vil da raskt beite ned gras, og området må så bli stengt for at planter skal vokse opp på nytt. Hvis husdyra derimot har trampet røtter ned i gjørma, vil det ta mange år før naturen kan komme tilbake. Enda lenger tid vil det ta dersom beitelandet har blitt forurenset av for eksempel oljesøl eller sprøytemidler.

Bomull er en fornybar ressurs, men faren er at konvensjonelt dyrket bomull overutnytter grunnvann og forurenser med sprøytemidler og GMO-planter. I tillegg kommer selvsagt forurensning ved framstilling av klær.

Økologisk bomull legger vekt på å bruke de naturlige ressursene på en fornybar og langsiktig måte.

Les hos NRK: FN: Forbruket vårt truer klodens fremtid

Rapporten fra FN: Global Resources Outlook 2024: Bend the trend. Pathways to a liveable planet as resource use spikes

Hos Guardian: Extraction of raw materials to rise by 60% by 2060, says UN report

Figurene med beskrivelser har utgangspunkt i boka: The Fifth Discipline Fieldbook (1994). New York: Currency, Doubleday.

(Oppdatert 12.12.2024. Opprinnelig skrevet 12.12.2024)