FORSKNING: Allergiske reaksjoner fra tekstiler

De viktigste årsakene til allergiske reaksjoner fra bomullstekstiler er kjemiske stoffer brukt i framstilling og etterbehandling, skriver den svenske professoren Cecilia Svedman sammen med Malin Engfeldt og Laura Malinauskiene i artikkelen Textile Contact Dermatitis: How Fabrics Can Induce Dermatitis (2019). Umiddelbar hudreaksjon ovenfor ren bomull er sjelden. Når bomull i seg selv forårsaker kløende hud eller utslett, er det som regel på grunn av mekanisk irritasjon.

I artikkelen til Svedman, Engfeldt og Malinauskiene kan vi lese at det virker som ulike typer kjemikalier er allestedsnærværende i tekstilindustrien. Dette gjør denne industrien til et mulig voksende problem når det gjelder folkehelse så vel som i miljøet. Ved undersøkelse av mulig kontaktallergi fra klær og andre tekstiler bør vi huske på at noen av stoffene som brukes under produksjonen faktisk også kan finnes i de ferdige plaggene, slik som kinolonforbindelser (antibakterielle stoffer).

Substanser som ligger igjen etter innfarging (f.eks. benzanthrone, en mellomsubstans brukt i kar-fargestopp) eller substanser fra behandling av tekstiler (f.eks. sulfitter brukt ved bleking) kan forårsake allergisk kontaktdermatitis. Det er påvist at allergisk kontakteksem kan komme fra formaldehyd, der urea-formaldehyd-harpiks og melamin-formaldehyd-harpiks har vært brukt i tekstilindustrien siden 1920-tallet for å forhindre rynker.

For å beskytte tekstiler under produksjon og transport, og for å unngå dårlig lukt, er det ikke uvanlig å tilsette biocider som triclosan, zinc pyrithione, MCI/MI, dichlorooctylisothiazolinone, dimethyl fumarate og sølvpartikler, skriver forskerne. Disse tilsetningsstoffene har vært årsaken til dermatitis.

Benyttet fargestoff avhenger av tekstiltype. Det blir brukt forskjellige fargestoff for syntetiske og naturlige fibre. Den totale graden av sensibilisering fra reaktive fargestoff, som blir brukt til å farge naturlige fibre inkludert bomull, silke og ull, er veldig lav. I en publisering (Manzini) ble det rapportert at 18 ut av 1813 pasienter (0,99%) hadde positiv reaksjon fra reaktive fargestoff i løpet av 1 år. Dispersjonsfarger (DD) blir brukt for å farge syntetiske tekstiler som polyester, nylon and blandingsfibre og utgjør mer enn 20% av fargestoff produsert i verden. De binder seg bare delvis til tekstilfibrene, noe som forklarer deres sensibiliseringsegenskaper.

Tekstildermatitis kan være vanskelig å diagnostisere først og fremst fordi det er vanskelig å mistenke enkelte tekstiler som årsak klinisk sett, blant annet på grunn av forsinket reaksjon fra mange mulige plagg. Det er også vanskelig å allergiteste korrekt og gi råd om hvilke plagg som bør unngås, skriver forskerne i artikkelen som dette innlegget refererer til.

Svedman, C., Engfeldt, M. & Malinauskiene, L. Textile Contact Dermatitis: How Fabrics Can Induce Dermatitis. Curr Treat Options Allergy 6, 103–111 (2019). https://doi.org/10.1007/s40521-019-0197-5 https://link.springer.com/article/10.1007/s40521-019-0197-5

****

I sertifiserte, økologiske bomullstekstiler blir kun testede og trygge substanser brukt ved framstilling og innfarging. Bomullstøy med ubleket naturfarge er ikke behandlet med noen syntetiske kjemikalier inkludert fargestoff. Du finner klær og hjemmetekstiler av økologisk bomull her hos Cotton Child.

(Oppdatert 14.03.2023. Opprinnelig skrevet 11.02.2023)