CO₂ og karbon: På lag med naturen

Vi må i større grad utnytte fotosyntesen til å binde opp mer karbon i naturen og i produkter som vi mennesker benytter oss av, kunne vi lese i et debattinnlegg i Aftenposten 11. august 2021. Av karbon i naturens kretsløp finner vi 6 prosent i jord og vegetasjon, 1 prosent i atmosfæren og 93 prosent i havet.

Debattinnlegget "Med naturen på lag kan vi redde klimaet" var skrevet av medarbeidere hos Green House, Norwegian Wood Cluster, Norges Bondelag, Norsk Biokullnettverk, Norsk Landbrukssamvirke, Biovalley og Norges Skogeierforbund. De skrev at økt satsing på binding og lagring av karbon gjennom fotosyntesen ikke bør være et alternativ til å redusere klimautslipp og ressursforbruk for øvrig. Det må komme i tillegg.

Naturlige metoder er derimot langt rimeligere enn karbonfangst på punktutslipp. I regjeringens Langskip, som vil lagre opptil 800.000 tonn CO₂ pr. år, er kostnaden beregnet til 25 milliarder kroner.

Tiltak og tilpasning som kun gir positiv effekt på spesifikke områder uten å tenke på helheten, kan virke mot sin hensikt. Klimatilpassinger kan gjøre vondt verre, skrev NRK i en artikkel 1. mars 2022. Artikkelen tok utgangspunkt i advarslene i den nye klimarapporten fra FN.

En studie av klimatilpassing av landbruket i Sverige og Finland viser at når økt nedbør vasker næringen ut av jorda, vil bøndene gjødsle mer. Det gir mer klimagassutslipp og forurensing av vassdrag.

Når varmere klima gir mer skadedyr og ugress, vil konvensjonelle bønder være fristet til å bruke mer plantevernmidler. Det vil gå utover kvalitet på jorda og maten. Biologisk mangfold og økosystemenes overlevelse er truet av feiltilpassinger. Det vil gi reduserte goder som vi kan høste fra naturen.

Ved flomtilpassing kan drenering ødelegge våtmarker og annen natur. Da blir bakkens evne til å absorbere vann og CO₂ forstyrret. Buffersoner rundt jorder for å hindre avrenning tar viktig matjord. Høye murer rundt vassdrag flytter flommen andre steder.

Klimapanelet oppfordrer oss til å spille på lag med naturen når vi velger hvordan vi skal tilpasse oss klimaendringene. Elver trenger plass til å flomme over. På flomarealene kan man ha parker, jorder, eller fotballbaner som tåler sterk nedbør.

Ikke plant trær der det ikke er naturlig skog, formaner panelet. Gi rom for naturlig prosesser. Natur som er tilpasset skogbranner og flom trenger ikke brann- og flomsikring. Det kompromitterer både naturens og vår egen evne til å tåle og tilpasse oss klimaendringene, skriver IPCC.

***

Se også: FOTOSYNTESE: Fiber fra sola

(Oppdatert 29.03.2022. Opprinnelig skrevet 04.03.2022)