RAPPORT: Mikroplast i matjord er en økende bekymring

"Mer forurensing av mikroplast blir tilført matjord enn sluppet ut i havet", skriver Environmental Health News. De bitte små plastbitene viser seg i frukt, grønnsaker og i kroppene våre. Mye kommer fra syntetiske fibrer i klær og tekstiler gjennom avløpsvann.

Luca Nizzetto ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har rapportert at det meste av mikroplasten i avløpsvann blir samlet sammen med annet slam i renseanleggene. Han rapporterte i 2016 at ca. 50 prosent av kloakkslam blir prosessert for gjødsling på åkrer i både Europa og USA. NIVA har beregnet at mellom 125 og 850 tonn mikroplast pr. million mennesker blir årlig dumpet på europeiske åkrer som en del av kloakkslam.

Denne mikroplasten er ikke uproblematisk fordi den endrer de fysiske og biologiske egenskapene til jorda. I tillegg er plasten et kjemisk aktivt materiale som binder og samler tungmetall som kadmium i jord og planter. Et eksperiment viste likevel at mikroplast i seg selv er mer skadelig for planter enn tungmetallene. "Partikkelformet plast så ut til å tette jordporene, forhindre lufting av jorden og forårsake at ... røttene døde," sa Mary Beth Kirkham, professor i agronomi ved Kansas State University, til EHN. Planter uten mikroplast, selv de som var kadmium-forurenset, var i mye bedre form."

Mikroplast kan passere gjennom planter til mennesker. Små plastbiter kan i tillegg komme inn i kroppen via lungene. Studier av pattedyr som ble gitt mikroplast i laboratorier, har vist at mikroplast kan passere cellevegger, bevege seg gjennom kroppen, hope seg opp i organer og påvirke immunsystemet. Den britiske avisen Gurardian rapporterer om at mikroplast er påvist i morkaker til ufødte babyer.

Mikroplast er nok et område der føre-var-prinsippet burde bli brukt, mener forskeren Sophie Vonk ved "Plastic Soup Foundation" i Nederland.

Du kan lese artikkelen teksten ovenfor er hentet fra hos ehn.org: Microplastics in farm soils: A growing concern.

****

Cotton Child's oppmerksomhet omkring mikroplast er knyttet til kunstfiber i klær og tekstiler. Syntetiske fibrer som slites av i vask, utgjør en betydelig del av mikroplast som blir fanget opp i slam fra renseanlegg. I tillegg vil slik mikroplast fra klær ligge i husstøv og luftpartikler som blir pustet inn. Miljøorganisasjoner og merkeordninger oppfordrer til resirkulering av syntetiske fibre. Selv om dette er gode tiltak i seg selv, vil det føre til økt utslipp av mikroplast. Det er bedre å begrense bruken i utgangspunktet. For eksempel hos Cotton Child er kun en veldig liten andel kunstige fibrer brukt som tilsetning i noen varer for å oppnå nødvendige bruksegenskaper. Plast har mange nyttige funksjoner i dagens samfunn, men bruken må bli mer begrenset og avhending av plast etter endt bruk må være forsvarlig og ikke forurensende.

Se også vårt innlegg om at miljømerker er innviklede, der vi skriver om forvirrende regler om syntetiske fibre.

(Oppdatert 18.01.2021. Opprinnelig skrevet 22.12.2020)