MEDIA: Må tekstilarbeiderne i sør ta støyten?

I løpet av de siste 15 årene har prisene på konvensjonelle klesvarer i Norge stått stille. Samtidig har prisene på råvarer økt i takt med inflasjon, og innkjøperne har stilt flere krav til kostbare miljøtiltak. Ser vi på de siste fem årene, har kronekursen svekket seg omlag 40 prosent mot dollar, og bare på grunn av dette burde kjedenes klespriser ha økt 40 prosent i gjennomsnitt. Men det har ikke skjedd. Ifølge SSB er prisendringer på klær og skotøy ca tre prosent til sammen de siste fem årene. Hvordan er det mulig?

Kan en forklaring være at tekstilkjedene flytter til billigere land og at arbeiderne i sør må ta støyten? The Intercept forteller en slik historie.

Hawassa Industrial Park i Etiopia er et av de nye ansiktene i klesbransjens fornyelse etter katastrofen ved Rana Plaza i Bangladesh.

Arbeidsforholdene er mye bedre enn i Bangladesh. De godt ventilerte bygningene er strukturelt trygge. Anlegget inneholder 20 km av feilfrie asfalterte gater, og alt avløpsvann blir pumpet inn I et renseanlegg som ikke slipper ut noe og resirkulerer 90 prosent av vannet. En leder ved et amerikansk klesfirma sier at det nye anlegget “vil vise verden at det ikke er noen konflikt mellom firmaer som gjør det godt og firmaer som gjør det rette ovenfor mennesker, samfunn og miljø.”

Men forestillingen om at Hawassa Industrial Park er framtiden for tekstilbransjen, er mindre rosenrød enn den først framstår som. I en notorisk utnyttende bransje, betaler fabrikkene i Etiopia noen av de laveste lønningene i verden. Grunnlønna for arbeiderne innenfor anlegget er mindre en dollar om dagen.

Mannen som blir ansett å være arkitekten bak Etiopias nye industrialisering, seniorrådgiver til statsministeren, Arkebe Oqubay, har oppfordret arbeidene til ikke å dvele ved de lave lønningene, men å se det større bildet. “Vi bør ikke fokusere på nåværende ting, vi bør tenke på framtida,” sa han i en tale på fabrikkgulvet da anlegget åpnet, ifølge en arbeider som deltok.

Det rene og trygge arbeidsmiljøet og fokus på bærekraftighet i anlegget – som Etiopia med rett har fått skryt for — kan skygge for det faktum at arbeiderne fremdeles blir betalt fattigdomslønninger akkurat slik de har blitt i hvert eneste annet land tekstilindustrien har satt opp fabrikker.

“Det er unøyaktigheter i måten bransjen snakker om sosial og miljømessig bærekraft på. Dette er forskjellige problemer,” sier Jennifer Bair, professor i sosiologi ved University of Virginia og forsker med fokus på klesbransjen. Bærekraftige anlegg kan redusere kostnader på kort og lang sikt, mens lønninger blir sett på som null-sumrelasjon mellom firma og arbeider.

Over hele Hawassa bor unge kvinner — de fleste av dem rundt 18 — i bare murrom. Fire mennesker deler to tynne madrasser på gulvet. De splitter leiekostnaden på $36 mellom seg.

For å sette dette i et globalt perspektiv, er gjennomsnittlig månedlig lønn for en tekstilarbeider med minimumslønn i Vietnam $136 til $175, i Sri Lanka $66, i India $78 til $136 og i Kambodsja $170. I Bangladesh hvor tekstilarbeiderne historisk sett har hatt de laveste lønningen, er minimumslønnen $65, og regjeringen tenker på å øke den igjen. Selvfølgelig varierer levekostnadene for hvert land, men alle har minimumslønn. Etiopia, som en kontrast, har ikke det. Den internasjonale fattigdomsgrensen er $1,90 per dag, om lag $57 i måneden.

Les hele artikkelen ETHIOPIA TOUTS GOOD CONDITIONS IN FACTORIES FOR BRANDS ..., BUT WORKERS SCRAPE BY ON $1 A DAY

***************

Tabellen nedenfor viser valutakurser mot norske kroner, endring i valutakurser og prisendringer for klær og sko i Norge. Valutakursene er årsgjennomsnitt hentet fra Norges Bank, bortsett fra 2018 som er hentet 17.09.2018 fra E24. Prisendringer for klær og sko er hentet fra Statistisk Sentralbyrå. SUM er tilnærmet lik total prosentvis endring.

Land	Europeiske Union		USA
Valuta	Euro	EUR	Dollar	Dollar	Klær og
NOK per:	1 EUR	endring	1 USD	Endring	sko
2018	kr 9,55	2,4 %	kr 8,17	-1,1 %	1,0 %
2017	kr 9,33	0,4 %	kr 8,26	-1,6 %	-5,1 %
2016	kr 9,29	3,8 %	kr 8,40	4,0 %	5,3 %
2015	kr 8,95	7,2 %	kr 8,07	28,1 %	3,9 %
2014	kr 8,35	7,0 %	kr 6,30	7,2 %	-3,4 %
2013	kr 7,81	4,5 %	kr 5,88	1,0 %	1,0 %
SUM		25,2 %		37,6 %	2,7 %
2012	kr 7,47	-4,1 %	kr 5,82	3,8 %	0,4 %
2011	kr 7,79	-2,7 %	kr 5,61	-7,2 %	-4,7 %
2010	kr 8,01	-8,3 %	kr 6,05	-3,8 %	-4,0 %
2009	kr 8,73	6,2 %	kr 6,28	11,5 %	-3,2 %
2008	kr 8,22	2,5 %	kr 5,64	-3,8 %	-4,6 %
2007	kr 8,02	-0,4 %	kr 5,86	-8,7 %	-3,6 %
2006	kr 8,05	0,5 %	kr 6,42	-0,4 %	-7,3 %
2005	kr 8,01	-4,4 %	kr 6,45	-4,3 %	-2,0 %
2004	kr 8,37	4,6 %	kr 6,74	-4,9 %	-8,2 %
SUM		-5,9 %		-17,9 %	-37,2 %

***************

Artikkelen vi har tatt utsnitt av og referert til i lenken, indikerer at det er arbeiderne i sør som må ta støyten for billige varer i Norge. Når du handler klær og tekstilvarer av sertifisert økologisk bomull, kan du derimot være trygg på at arbeiderne i alle ledd har fått levelønn. Dette blir kontrollert av uavhengige sertifiserere. I tillegg får du og din familie sunne og trygge varer. Derfor er prisen litt høyere enn for konvensjonelle varer. Vi hos Cotton Child tror at bevisstgjøring og empati er forutsetninger for å bidra til en bedre verden. Empati betyr medfølelse med de svakeste. Etiske handlinger innebærer da at vi må ofre litt for at de svakeste skal få det bedre selv om det er en risiko for at våre handlinger ikke alltid har effektiv virkning.

(Oppdatert 15.09.2018. Opprinnelig skrevet 15.09.2018)