AKTUELT: Kjemikalier forstyrrer en naturlig utvikling

Hormonforstyrrende kjemikalier i forbrukerprodukter er et betydelig problem, og særlig små barn blir berørte. Miljø og levevilkår i sørlige land blir dessuten forringet av ukritisk vareproduksjon. Ofte prioriterer myndighetene der økonomisk vekst framfor miljø og helse. Korrupsjon hindrer også gjennomføring av eksisterende lover og regler. Myndighetene i EU / Norge forsøker å regulere bruk av kjemikalier, men ligger hele tiden i etterkant og forsinkes av dobbeltinteresser hos rådgivende eksperter. I denne artikkelen ser vi nærmere på hormonforstyrrende / hormonhermende stoffer.

Myndighetene gir lite informasjon om kjemikaler og deres virkninger
NRK satte fokus på kjemikalier i en serie i fjor og påpekte at det er barna som blir utsatt for flest giftstoffer i hverdagen. Hvorfor blir ikke foreldrene advart, spurte NRK Forbrukerinspektørene i januar 2015.

Det finnes en rekke hormonhermende stoffer
Som regel er det ftalater og parabener vi tenker på i forbindelse med hormonhermere, men så langt er mer enn 870 mulige hormonforstyrrende stoffer identifisert. Inkludert i disse er det vanlige plantevernmiddelet glyfosat (Roundup) og kjemikalier som bisfenol-A (BPA), skriver Corporate Europe Observatory (CEO).

Kjemikalier forstyrrer hormoner i kroppens endokrine system
Det endokrine systemet er et informasjonssystem slik som nervesystemet, forklarer Wikipedia. I det endokrine systemet kommer virkningene etter en tid og varer lenge, i motsetning til den raske responsen i nervesystemet. Hormonsignalene kan sette igang en effekt i løpet av noen timer, men det kan ta uker.

Et system av innbyrdes regulering og likevekt
Store norske leksikon utdyper dette og skriver at det endokrine system er et system av

• kjertler,
• hormoner som produseres av kjertlene og skilles direkte ut i blodbanen for å virke på andre organer og
• den innbyrdes reguleringen som finnes mellom hormonene i form av et feed-back-system.

F.eks. styres produksjonen av tyroksin i skjoldbruskkjertelen av de overordnede hormonene TSH og TRH fra henholdsvis hypofyse og hypothalamus. Hvis det produseres for mye tyroksin, kobles under normale omstendigheter frigjøringen av TSH og TRH ut, tyroksinproduksjonen reduseres og normal likevekt gjenoppstår. For de fleste hormoner kjenner man tilsvarende reguleringsmekanismer. I tillegg påvirker de ulike hormonsystemene hverandre.

Både sykdom i en endokrin kjertel, sykdom i andre organer og ulike former for fysisk og psykisk stress kan føre til målbare forandringer. F.eks. vil vedvarende svært hard fysisk aktivitet uten særlig hvile, selv hos friske unge menn, kunne føre til at produksjonen av testosteron nesten opphører, at stoffskiftet innstilles på et «spareblussnivå», og at det produseres en økt mengde kortisol i binyrene.

Hormonhermere er særlig skadelig for foster og spedbarn
Kjemikalier er en essensiell del av våre daglige liv, påpeker EU i sin informasjon om hormonhermere. Men noen kjemikalier kan ha skadelig effekt på kroppens endokrine (hormon-) system. Hormoner virker i veldig små mengder og på et presist tidspunkt for å regulere kroppens utvikling, vekst, reproduksjon, metabolisme, immunitet og adferd. Hormonforstyrrende stoffer blander seg inn i det naturlige hormonsystemet, og helseeffekten kan merkes lenge etter at eksponeringen har stoppet. Eksponering av hormonforstyrrende stoffer i livmoren kan ha livslang effekt og kan til og med ha konsekvenser for neste generasjon.

Listen over farlige stoffer blir stadig lengre
Statistisk sentralbyrå skriver i artikkelen Kjemikalier i hverdagen - nyttige og farlige at listen over stoffer som man mener kan skade helse og miljø, blir stadig lengre. Flere og flere stoffer man trodde var ufarlige, viser seg å ha negativ effekt på levende organismer. Ofte er det nettopp de ønskede egenskapene ved stoffene som viser seg å være problematiske for natur og mennesker. Etter hvert som stoffenes helse- og miljøfarlige egenskaper blir kjent, kartlegges utbredelsen, og bruken av mange stoffer fases ut. Samtidig kommer nye stoffer i søkelyset. Stoffer med kjente helse- og miljøfarlige egenskaper utgjorde over halvparten av kjemikalieproduksjonen i EU i 2010 (Eurostat 2011).

Andre kan inneholde helse- og miljøfarlige stoffer uten at det opplyses spesielt om det, for eksempel møbler, elektronikk, hvitevarer, klær og leker, legemidler og kosmetikk.

SSB definerer begrepene:

• Kjemikalier: Fellesbetegnelse for kjemiske stoffer og stoffblandinger. Kjemiske stoffer er grunnstoffer og deres kjemiske forbindelser med andre grunnstoffer, slik de forekommer naturlig eller industrielt framstilt. Stoffblandinger er oppløsninger eller faste, flytende og gassformige blandinger av to eller flere kjemiske stoffer.
• Kjemiske produkter: Produkter som inneholder kjemikalier, i flytende form, som gass eller pulver. Inkluderer ikke såkalte faste, bearbeidede produkter som møbler, klær, leker og elektronikk.
• Faremerkede produkter: Produkter som er merket med faresymboler på grunn av innhold av farlige stoffer.
• Farlige stoffer: Stoffer som kan skade mennesker og/eller miljø.
• Fareklasse: En kategori av skadevirkninger, her CMR-stoffer, kronisk giftige stoffer, allergifremkallende stoffer og miljøskadelige stoffer.
• CMR-stoffer: Stoffer som er kreftfremkallende (C), mutagene (M) eller reproduksjonsskadelige (R), for eksempel kreosot, formaldehyd og toluen, inkluderer såkalte hormonhermere. CMR-stoffene regnes som verstingene blant de farlige stoffene.
• Kronisk giftige stoffer: Stoffer som kan forårsake kronisk skade ved langvarig eksponering, for eksempel toluen og karbonmonoksid.
• Allergifremkallende stoffer: Stoffene kan forårsake allergi ved hudkontakt eller inhalering, for eksempel formaldehyd og ftalsyreanhydrid.
• Miljøskadelige stoffer: Stoffene som er skadelige for vannlevende organismer eller kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i miljøet som ikke er dekket av de øvrige fareklassene, for eksempel dikobberoksid, natriumklorat og kreosot.
• Miljøgifter: Miljøgifter er stoffer som er lite nedbrytbare, kan hope seg opp i levende organismer (bioakkumulere) og er giftige. Med giftig menes her både akutt giftigvirkning og langtidsvirkninger som kreft, arvestoffskader og reproduksjonsskader (CMR). Også stoffer som er svært lite nedbrytbare, og som svært lett hoper seg opp i levende organismer, regnes som miljøgifter, selv om de ikke har kjente giftvirkninger.
• Helseskadelige stoffer: Med helseskadelige stoffer menes her CMR-stoffer, kronisk giftige eller allergifremkallende stoffer.
• Mutagene stoffer: Stoffer som skader arvestoffet (DNA).

Produktutvalget til SSB i artikkelen Kjemikalier i hverdagen - nyttige og farlige omfatter ikke typiske faste produkter til privat bruk, som leker og tekstiler, elektronikk, møbler og kosmetikk. Årsaken er at de ikke inngår i SSBs tall for bruk og utslipp av farlige stoffer, ettersom de ikke deklareres til Produktregisteret, og det ikke finnes data av tilstrekkelig kvalitet til å inkludere disse kildene.

Cocktail-effekt: små doser av mange kjemikalier
Rapporten “State of the Science on Endocrine Disrupting Chemicals” som ble publisert av Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs Miljøprogram (UNEP) i 2013, påpeker at de aller fleste kjemikalier i eksisterende produkter aldri har vært testet for hormonforstyrrende effekter samtidig som internasjonale testmetoder bare fanger opp noen av de kjente hormonforstyrrende effektene. Eksponering for slike kjemikalier for både mennesker og dyreliv kommer fra et økende antall kilder. WHO/UNEP mener at risikoen for mennesker og dyreliv er kraftig underestimert. Forskere har tradisjonelt studert sammenheng mellom ett hormonforstyrrende kjemikalie og en viss sykdom, mens folk faktisk er eksponert for mange av disse kjemikaliene samtidig (‘cocktail-effekt’).

Strengere regulering kan ha enorme konsekvenser for industrien
Corporate Europe Observatory (CEO) henviser til rapporten ovenfor og argumenterer for at både EUs regulering av sprøytemidler fra 2009 og kjemikalieloven (REACH) fra 2006 krever at EU regulerer hormonforstyrrende kjemikalier bedre. Men industrien - særlig i USA - lager skremselspropaganda om konsekvensen, sier CEO. De nevner at en lobbyist for planteverngiganter i USA påstår: “Den foreslåtte politikken for hormonforstyrrende stoffer... kan blokkere mer enn fire milliarder dollar, eller 40 prosent av amerikansk landbrukseksport til EU i tillegg til eksport av aktive ingredienser i plantevernmidler.”

Hormonforstyrrende stoffer koster EU milliarder hvert år
De nordiske landene arbeider for å få EU til å innføre strengere krav. De viser til store kostnader fra helseskader på grunn av hormonhermere, som vist på Nordens nettsted norden.no.

Hva hindrer tilfredsstillende sikkerhetsvurdering av kontroversielle kjemikalier i EU / Norge?
Corporate Europe Observatory (CEO) viser til mange interessekonflikter hos de vitenskapelige komiteene som gir råd til Europakommisjonen om konsekvensen av kjemiske stoffer for mennesker og miljø. Hele 67% av forskerne som ga rådgivende anbefalinger, hadde interessekoblinger til aktuelle bransjer. Mange forskere hadde opp til 20 interessekonflikter mellom almenheten og industrien i form av for eksempel betalte konsulentoppdrag for bedrifter. Se Chemical conflicts: inadequate independence policies for EU’s expert risk assessors.

Hvor er risikoen for kjemikalier fra klær størst?
Klikk.no så for noen år siden på de største risikofaktorene for kjemikalier generelt i klær hos forbrukerne:

• Fritidsjakker kan inneholde PFOA.
• Bromerte flammehemmere kan være brukt når tekstiler er behandlet for å være mindre lettantennelige.
• Metaller som bly og krom kan inngå i fargestoffer.
• Krom finnes også i ull som er «krombeiset».
• Verstingstoffet DEHP og andre ftalater kan forekomme i plasttrykk, lærimitasjoner, regntøy og votter. I plastbelegg på for eksempel votter, kan man også finne klorparafiner. Tøy som er behandlet mot bakterier og lukt, kan inneholde triklosan. Det kan finnes rester av ulike typer insekt- og råtehindrende midler i klær.

De anbefaler: Se etter økologiske produkter eller svanemerket når du handler. Det finnes både økologiske klær, pleieprodukter og mat. Begynn i det små, det er bedre enn ingenting. (www.klikk.no/foreldre/article485494.ece)

---

Cotton Child's bidrag
Klær og tekstiler av økologisk bomull, gjerne med naturfarger, gir garanti for rent og trygt tøy inn mot huden. Med økologiske klær og tekstiler unngår du skadelige, kjemiske substanser, og du er sikker på å ikke få bomull som er genmodifisert til å danne insektgifter i fibrene. Du får myke, behagelige klær og tekstiler som gir ro i kroppen for deg og dine. Produksjonen i sørlige land har heller ikke forårsaket utslipp av hormonforstyrrende eller andre skadelige kjemikalier. Alle bomullsvarene her hos Cotton Child er laget av økologisk bomull.

(Oppdatert 09.05.2016. Opprinnelig skrevet 07.05.2016)