FORSKNING: Noen forskere konstruerer egne fakta - Historier om Bt-bomull i India

"Enhver har rett til sin egen mening, men ikke sine egne fakta", ifølge et ordspråk. I den globale kontroversen rundt genetisk modifiserte avlinger (GMO), er få "fakta" så sentrale og omdiskuterte som for Bt-bomulls ytelse i India, skrev Glenn Davis Stone i tidsskriftet Economic & Political Weekly i 2012. Han har sett på denne problemstillingen også i senere publikasjoner. Davis Stone er professor i Sociocultural Anthropology & Environmental Studies ved Washington University in St. Louis.

Utviklingslandene, og særlig småbøndene der, har lenge stått sentralt i GMO-debatten. I India er det langt flere småbønder som har tatt i bruk GMO-avlinger, enn i noe annet utviklingsland. GMO-teknologi kom på et kritisk tidspunkt akkurat da utstrakt bruk av sprøytemidler sendte småbønder ut i en gjeldsspiral. Derfor har virkningen fra GMO-avlingene hatt uvanlig stor betydning i India.

Allerede i 2003 begynte sterkt avvikende rapporter å dukke opp. Noen erklærte en teknologisk triumf, andre en total fiasko. Økonomene Matin Qaim og David Zilberman brukte data fra prøveåkre til frøprodusenten Mahyco for å rapportere en fordel på 87% for GMO-avlingene i forhold til en tradisjonell, populær frøsort. Samtidig rapporterte en undersøkelse gjennomført av landbruksforskerne Abdul Qayum og Kiran Sakkhari blant bomullsbønder i Andhra Pradesh en nedgang i avlinger på 53% for Bt-bomull sammenlignet med konvensjonelle frø.

Etter dette kom en jevn strøm av feltstudier med nye artikler som dukket opp daglig i vitenskapslitteratur, aviser, bransjepublikasjoner og blogger. Fakta om Bt-bomull fortsatte å være hett omdiskutert. Det meste av skrivingen falt inn i de to polariserte narrativene. "Triumf-historien" flyter hovedsakelig fra økonomer og biotek-bransjen (og deres akademiske allierte), inkludert flere fagfellevurderte publikasjoner. De hevder at Bt-frø er en "bemerkelsesverdig suksess” og en revolusjon som har økt avlingene med 70%.

Kontra-historien kommer hovedsakelig fra ideelle organisasjoner sammen med noen journalister og akademikere, vanligvis i ikke-fagfellevurdert skriving. Det framstiller Bt-bomull som en svikt, en farse, og årsaken til selvmord blant bønder.

Hver av disse historieguppene er høyst empiriske, basert på sine "egne fakta", dog generert fra ytterst forskjellige systemer for innsamling, autentisering og distribusjon av disse faktaene. Professor Stone argumenterer for at begge systemene for autentisering tjener interessene til hver leir, men begge er så feilaktige at vi ganske enkel ikke kan si hvordan Bt-frø har påvirket bomullsproduksjonen i India. Begge kategoriene av skriving siterer vanligvis bare annet arbeid som kommer fra deres eget system for autentisering.

Se artikkelen for beskrivelse av tvilsomme metoder for datainnsamling: Constructing Facts. Bt Cotton Narratives in India av Glenn Davis Stone, Professor of Sociocultural Anthropology & Environmental Studies, ved Washington University in St. Louis

Se professor Glenn Davis Stone's egne funn og forklaring på sammenheng i vårt tidligere innlegg: INDIA: Nå er 90% av bomull genmodifisert - redning eller ulykke?

****

Cotton Child markedsfører kun bomullsvarer som ikke er fra genmodifisert Bt-bomull. Grunnen er at vi legger mer vekt på trygghet for barna (og voksne) enn en eventuell økning i avlinger og profitt.


(Oppdatert 12.11.2015. Opprinnelig skrevet 09.11.2015)