ETTERTANKE: Små hender driver tekstil-økonomien

India har nå blitt verdens nest største bomullsprodusent blant annet på grunn av genmodifisert bomull. Manuell krysspollinering er fremdeles vanlig ved frøproduksjon. Fordi de genmodifiserte plantene er mindre enn før, er produsentene avhengige av små hender hos kasteløse og fattige barn. Billig, sårbar arbeidskraft sikrer verden tilgang til bomullsklær og tekstiler til superbillige priser. Er det slike varer vi ønsker?

Hindustan Times skrev for halvannet år siden:
Laloo Ramji, som "gjetter" han er 13 eller 14, er en barnearbeider som ikke vil få lov til å dra tilbake til bomullsmarkene neste år. Hendene hans er i ferd med å bli for store.

Ramji sier at han bodde sammen med 40 til 50 barn i et lite, overfylt rom på bomullsfarmen. Arbeidet besto i å plukke han-delen av bomullsblomsten. "Vi la den i sollys så den åpnet seg," sier Ramji. "Etter det tok vi pollen og gned det på hun-delen av blomstene. Vi arbeidet til kl 1 på ettermiddagen. Så hadde vi to timers lunchpause før vi jobbet til kl 7 om kvelden."

Fordi landbruk ikke blir regnet som farlig yrke, godtar indisk lov at barn under 14 år kan arbeide, men bare for seks timer per dag med en times pause. I tillegg må det være ukentlige fridager og helsetilbud.

Arbeide på bomullsmarkene strekker seg derimot opp mot 14 timer, og barna er utsatt for farlige sprøytemidler. Barna forteller om svimmelhet, hodepine, matthet, pustebesvær og hudinfeksjoner.

Popat Parghi fra Udaipur’s landsby Dehri er en stille, alvorlig jente som arbeidet to år på bomullsmarkene i Gujarat. Hun fortalte hva som hendte da en av jentene som arbeidet på nabogården, ble syk. "Vi spurte arbeidsgiveren om å snakke med lege, man han nektet og sa at jobbagenten skulle gjøre det. Agenten kom neste dag og ordnet med at den syke skulle sendes hjem. Men jenta døde underveis."

Barna tjener mellom 1.000 og 1.200 rupier for tre måneders arbeid. Det er 13 rupier per dag og ca 1 rupi per time. (1 rupi tilsvarer 12 øre). Offisiell minimumslønn er 50 rupier per dag.

Teksten ovenfor er utdrag fra artikkelen: Re 1 per hour: Children fuel Bt cotton boom hos www.hindustantimes.com.

Aktivistnettstedet counterview.org skrev i september i fjor:
For en nysgjerrig besøkende er det ikke lett å komme seg inn på en Bt-bomullsmark i en landsby i Gujarat. Vaktsomme øyne følger med konstant. Biler som kommer inn på de støvete landsbyveiene, sees på med mistenksomhet. Dersom de vet at noen kommer for å se etter barna, kan bilen bli mottatt med steiner.

Myndighetene i Gujarat tar dette ikke alvorlig. Også i år lyktes lokalmyndighetene med å kansellere besøk av NCPCR (National Commission for Protection of Child Rights).

Avsnittene ovenfor er utdrag av artikkelen: More evidence emerges on child labour in Bt cotton fields as a result of sting operation by activists hos counterview.org.

****

Sesongen 2009/10 produserte India 23 millioner bomullsballer á 170 kg. Dette er nesten en kvart av verdensproduksjonen. Selve tekstilproduksjonen er Indias nest største bransje (etter landbruk) og sysselsetter 35 millioner arbeidere. Det er beregnet at 60.000-100.000 gutter og jenter migrerer for å arbeide hver sesong kun på bomullsfrø-farmene i Gujarat-delstaten som står for ca en tredjedel av Indias bomullsproduksjon.

****

Se også:
* Bloggen til en indisk 18-åring: Child Trafficking – Modern Day Slavery.

****

Slaveri og menneskehandel er uvirkelig for oss i Norge. National Geographic-fotografen Jodi Cobb rettet fokus på disse underrapporterte historiene.

* It’s National Geographic Guest Blog featuring Jodi Cobb!

* Bilder om slaveri på jodicobb.com.

****

Med tekstilvarer av økologisk bomull unngår vi genmodifisering og barnearbeid. Økologisk sertifisering forbyr dette. Noen stiller fremdeles spørsmål ved fordelen med økologiske varer. Dersom man ser på enkelte faktorer, for eksempel klima, er kanskje ikke fordelene så store. Noen finner til og med ulemper. Men dersom vi setter menneskene i fokus, særlig de minste og mest sårbare hos oss og i sør, tipper vektskålen veldig i økologisk favør.

Les mer: En rød tråd.

(Oppdatert 27.01.2012. Opprinnelig skrevet 23.01.2012)