BOMULL: Mer betenkelig genmodifisering

Uten at konsekvensene for mennesker og miljø har blitt grundig kartlagt, programmeres stadig flere giftstoffer inn i ordinær (konvensjonell) bomull. Versjon 2 av den genmodifiserte bomullen er nå sådd i India. Den nye utgaven retter seg mot insekter som fant ledig plass etter at tidligere versjon var dyrket noen år.

Så langt har den nye Bt-bomullen, som også har gener fra bakterier, gitt mindre insektsangrep. Selgerne av sprøytemidler klager på redusert salg. Les hos India Times: Pesticide dealers complain of declining sale as farmers say Bt-II cotton seeds have checked pests.

(Kommentar: Et viktig problem med tilsetning av giftige substanser (proteiner) i bomullsfibrene og bruk av kjemikalier, er at insektene raskt blir motstandsdyktige og at stadig sterkere "lut" må til. Det er alltid noen hardføre insekter som overlever, og disse formerer seg raskt med mange generasjoner i løpet av en sesong).

Noen dyreforsøk, blant annet SKIN SENSITIZATION STUDY ON GUINEA PIGS, viser at genmodifisert bomull ikke er skadelig, og myndighetene, i India som i USA, tilbakeviser all risiko ved Bt-bomull.

(Kommentar: I undersøkelsen ovenfor la de bomullsfrø på huden til dyrene i et begrenset tidsrom. Dette er ulikt forholdene som bønder og forbrukere blir utsatt for. Studien var betalt av et frøselskap).

Rundt 90 prosent av bomullsdyrkingen i India baserer seg nå på genmodifisert teknologi. Det er noen positive sider ved dette. Produktiviteten er mer enn doblet fra 2002-03 til 2007-08, og India har blitt verdens nest største eksportør av bomull. Dette har ført til at den offentlige debatten i India nå går på godkjenning av nye typer GM-avlinger. Se Why farmers cottoned on to Bt hos Times of India.

(Kommentar: Glansbildet ovenfor må modereres noe. Bøndene har ikke lenger lov til å så egne frø fra forrige sesong, men må kjøpe Bt-frø hvert år fra frøselskapene. Disse selskapene sikrer seg ved å selge terminator-varianter der neste generasjon ikke vil spire. Bt-proteinene har dessuten vist seg å miste sin effekt på insektene etter hvert, og bøndene må ty til kostbare sprøytemidler i tillegg. Alt tyder derfor på at det er indiske og internasjonale leverandører av frø og kjemikalier som tar den største gevinsten).

Noen påpeker at genmodifisert bomull har negativ innvirkning på mennesker og miljø. En doktorgradsstudent ved universitetet i Dehli skrev i 2008 et leserinnlegg i The Tribune: Jeg vil gjerne kommentere nyheten om at Bt-bomull er biologisk trygg. ... I mine intervjuer sier farmere og landbruksarbeidere at de har fått hudrelatert kløe de siste to årene. Hardev Singh i Chaina-landsbyen sa: "Vi har vært utsatt for sprøytemidler i 15 år uten å ha hatt hudproblemer. Med Bt-bomull har jeg lagt merke til at forekomsten av hudproblemer har økt". Les innlegget (litt ned på siden).

Ler en utfyllende historie om eksem og alleriplager fra genmodifisert Bt-bomull hos The Sunday Indian.

Se også en forskningsstudie om BT COTTON AND FARMERS' HEALTH hos LOBBYWATCH.

(Kommentar: Det er ikke avdekket hvilke substanser i Bt-bomullen som forårsaker allergiske reaksjoner hos mennesker og dyr i India (de nye proteinene eller kjemikalier). I tillegg finnes ingen studier om hvordan de nye stoffene påvirker forbrukerne via hud og luftveier (støv) og om nivået av de potensielle allergenene blir redusert i vask.

****

På det norske markedet er bomullsvarer, i tillegg til vaskemidler, blant de få produktene som inneholder genmodifiserte substanser.

Med klær og tekstiler av økologisk bomull får du rene produkter. Du unngår betenkelig innhold fra genmodifisering og kjemisk behandling.

Les mer om økologisk bomullsproduksjon.

(Oppdatert 08.03.2010. Opprinnelig skrevet 23.02.2010)