FORSKNING: Hvorfor er bomull komfortabelt?

For at klær skal være behagelige, må de både være varmeregulerende og behagelige mot huden. Bomullsplagg har disse egenskapene (termofysiologisk og sensorisk komfort) fra naturens side.

Sensorisk komfort handler om at plagget føles tørt og ikke klamt, at det ikke klør eller er stivt, og at det ikke kleber seg til huden. De fleste opplever at bomull har meget god sensorisk komfort.

Termofysiologisk komfort er følelsen av at plagget puster og regulerer varmen. Teorien bak dette er knyttet til termodynamikk (varme og fuktighetsoverføring), skriver Cotton Inc i artikkelen "100% Cotton Moisture Management".

Kroppen vår yter best ved konstant temperatur. Allerede noen graders avvik fra 37 kan få alvorlige følger. Så snart bevegelse og forbrenning gjør at kroppstemperaturen øker, begynner derfor kroppen å produserer fuktig damp og svette for å avkjøle. I hviletilstand vil en voksen person avgi en kvart kopp fuktighet (60 ml) pr time (under normale forhold), og allerede ved moderat bevegelse øker mengden til nesten en halv liter (450 ml) pr time.

Denne dampen og svetten må plaggene håndtere for at de skal være komfortable. Tekstiler av bomull tar seg av fuktigheten på flere måter.

Bomullsfibre, som er bygget opp av cellulose, absorberer lett fuktig damp og svette. I tillegg kan fibrene selv transportere bort fuktighet. Dette gjør de med den naturlige kapillærkraften som oppstår i tynne kanaler mellom celluloselagene i fibrene. Se rammen til høyre. Kapillærkraften suger fuktighet bort fra huden og ut til overflaten av stoffet der den kan fordampe. Bomullsplagg opptrer da på samme måte som en veke.

Denne kapillæreffekten setter igang først når en viss mengde fuktighet har bygget seg opp i stoffet. Før dette håndterer bomullfibrene også fuktigheten effektivt og komfortabelt. Cellulosemolekylene i fibrene har tiltrekkende kraft på vannmolekylene i damp, og det oppstår en svak, kjemisk binding mellom molekylene. Resultatet er at plagg av bomull føles tørre selv om de inneholder så mye som 15% fuktighet. Til sammenligning vil kun et par prosent damp på polyesterplagg (og andre stofftyper) gjøre at de føles klamme og lite komfortable over tid.

Som i andre tekstiler blir damp og væske også transportert bort fra huden ved at bomullsgarn er spunnet med porøsitet som gir kapillæreffekt mellom trådene. Videre vil damp passerer ut gjennom åpninger i strikkemaskene og direkte ut gjennom erme, hals og bukseben.

Ved trening med mye svetting vil bomullsklær absorbere mer fuktighet og ha lengre tørketid enn kunstfiber. Allikevel blir denne forskjellen ofte overdrevet.

Forskning viser at stofftykkelse og struktur har vel så mye å si som fibertype i forbindelse med tørketid. Tykkere og mer porøse stoff absorberer mer fuktighet uansett fibertype.

I tillegg er mengden av fuktighet som blir avgitt fra overflaten til et stoff pr. tidsenhet (tørkeraten) forholdsvis konstant for alle tekstiltyper. Et meget tynt bomullsstoff viste seg til og med å ha kortere tørketid enn et high-tech polyestertekstil etter at samme menge vann ble absorbert.

For å oppnå optimal fuktighetshåndtering ved sportsklær av bomull, er det derfor viktig å bruke tynne stoff. I tillegg kan kjemisk behandling både redusere absorberingen og øke fuktighetstransporten i tøyet.

Teksten ovenfor er utdrag fra artikkelen "100% Cotton Moisture Management" av Cotton Inc, publisert i Journal of Textile and Apparel, Technology and Management, Volume 2, Issue 3, Summer 2002. Cotton Inc er en bransje- og marketing-organisasjon i USA. De arbeider primært med konvensjonell bomull, men gir også informasjon om det voksende markedet av økologisk bomull (organic cotton).

****

Det er mange fordeler ved å benytte ren, ubehandlet bomull. For eksempel vil en ofte brukt kjemisk prosess, mercerisering (natronlut), øke bomullfibrenes evne til å absorbere fuktighet. Hensikten er å effektivisere farging og senere kjemisk prosessering. Så brukes andre kjemikalier for å redusere absorberingsevnen. Alle disse kjemikaliene medfører belastning på miljøet, stort energiforbruk og risiko for brukeren av plagget.

En del kjemisk behandling ødelegger også de tynne kanalene i bomullsfibrene (veke-effekten). For eksempel får mercerisering fibrene til å svelle.

Med ubehandlet bomull beholder man den gode balansen mellom absorbering og transport av fuktighet i fibrene. Strukturen i interlock og ribbestrikket stoff bidrar også til å føre fuktighet bort fra garnmaskene inn mot huden til maskene på utsiden. Dette er moderne teknologi med naturlige midler.

Les mer om bomull og andre fibre.

****

Relatert nyhet: Hva er best - ull eller bomull?


(Oppdatert 03.02.2007. Opprinnelig skrevet 02.02.2007)