MEDIA: En stygg side ved globalisert frihandel

Produksjon av klær opplever en boom i Jordan etter en frihandelsavtale med USA fra 2001. Samtidig forteller utenlandske gjestearbeidere om overgrep og ekstrem utnytting, skriver New York Times 3. mai 2006.

"Vi pleide å starte kl. 8 om morgenen, og vi arbeidet til midnatt, kl. ett eller to, sju dager i uka," sier Nargis Akhter, en 25-åring fra Bangladesh. "De lovte at vi skulle få 120 dollar i måneden, men i løpet av de fem månedene jeg var der, mottok jeg bare lønn for en måned - og det var 50 dollar."

Mohammed Saiful Islam, som har vært produksjonsleder i Jordan, sier at flere ganger måtte arbeiderne jobbe til kl. 4 om morgenen, så sove på fabrikkgulvet noen timer før arbeidet begynte igjen kl. 8.

"Arbeiderne ble så utmattet at de ble syke," sier han i intervju med New York Times. "De kunne knapt holde seg våkne ved maskinene."

"Noen ganger da de utenlandske kjedene sendte inn kontrollører, ble arbeiderne instruert i hva de skulle si," forteller Saiful.

"Dette er de verste forholdene jeg noen gang har sett," sier en fagforeningsleder i USA. "Det er mennesker som arbeider 48 timer i strekk. Det er mennesker som blir fratatt passet, som ikke har ID-kort som tillater dem å gå ut på gaten. Dersom de blir stoppet, kan de bli fengslet eller deportert, så de er fanget, ofte hold i slaveri."

En fabrikkontrollør for et amerikansk firma har bekreftet at fabrikker i Jordan rutinemessig konfiskerte gjestearbeidernes pass, manipulerte lønninger og timelister og får ansatte til å lyve til offentilge og kjøperkjedenes kontrollører.

En støttegruppe for tekstilarbeidere mener at noen klesprodusenter i Jordan og noen kontraktører som leverer utenlandske arbeidere til dem, har involvert seg i menneskehandel. Arbeidere fra Bangladesh sier at de betalte 1000 til 3000 dollar for å arbeide i Jordan, men når de kommer blir passet fratatt dem og de får mye mindre i lønn enn det de ble lovet.

Disse slavelignende forholdene som gjestearbeiderne beskriver viser hvor vanskelig det er å kontrollere sweatshops fordi fabrikkene dukker stadig opp på nye steder, ofte uten effektive kontrollmekanismer på plass.

Jordan's klesindustri, som eksporterte for 1,2 milliarder til USA i fjor, har ansatt titusener av gjestearbeidere, hovedsakelig fra Bangladesh og Kina.

Beth Keck, en talsmann for Wal-Mart, sier at kjeden ikke eier eller styrer fabrikkene selv, men forsøker å forbedre arbeidsforholdene i Jordan og andre steder. "Det er en kontinuerlig utfordring, ikke bare for Wal-Mart, men for alle kjeder".

Teksten ovenfor er utdrag fra artikkelen An Ugly Side of Free Trade: Sweatshops in Jordan. Registrering kan være nødvendig på nytimes.com.

****

Les oppdatert informasjon om et av de viktigste produksjonsstedene til Cotton Child i India. Støtt mer rettferdig handel. Det koster ikke mye ekstra.

(Oppdatert 06.05.2006. Opprinnelig skrevet 04.05.2006)